21.02.2020
På søndag 23. februar er det fastelavnsgudstjeneste i Gjerpen Misjonskirke der barna skal lage fastelavnsris og på kirkekaffe blir det fastelavnsboller.
På fastelavn pynter mange med fastelavnsris og serverer nystekte boller med krem. Men vet du egentlig hvorfor vi feirer fastelavn?
Kvelden før fasten
Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten». Dette var opprinnelig en tredagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feite-tirsdag.
Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller.
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.
Foto: Bo Mathisen
Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager.
Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land.
Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller.
Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan for eksempel være å ta pause fra TV eller internett. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse, - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.
Fastelavnssøndag
Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller.
Blåmandag
Denne dagen har ulike tradisjoner. Det kan være en dag man tar fri, en dag etter en fest.
Fetetirsdag
Denne dagen skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen for eksempel pannekaketirsdag.
Askeonsdag
Denne dagen begynner fasten. Askeonsdag er onsdagen etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. I landets kirker blir det ofte holdt en egen spesiell gudstjeneste denne kvelden, og i noen kirker har det vært vanlig å tegne et askekors i pannen på de som kommer til kirke.
Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.
Tekst og bilde er hentet fra:
https://meny.no/Tema/Anledninger/Hvorfor-feirer-vi-egentlig-fastelaven/
https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kirkearet/fastetiden/fastelavn-og-faste/
